Virtual AI Corp bygger simuleringer der KI-drevne kolleger har egne blindsoner, tiden er en ressurs, og feil premiss gir feil resultat — ikke pedagogisk fasit servert på et fat.
Virtual AI Corp-prosjektene er spillbare beslutningssimuleringer bygget for reelle organisasjoner — testet, målt og fortsatt under videreutvikling.
Spilleren får tre timer fiktiv arbeidstid til å finne ut om skolen bør satse mot EQUIS/AMBA-akkreditering — ved å bevege seg gjennom en fjerde etasje bygget i Tiled/Phaser og faktisk oppsøke 21 KI-drevne fagpersoner, hver med egen fagseksjon, holdning og blindsone. Halvparten av deltakerne opplever en flat organisasjon, halvparten en hierarkisk — samme fakta, ulik tilgang til dem.
En KI-basert rådgivningstjeneste skal lanseres om 36 timer — helt til en dataanalytiker oppdager at systemet ser ut til å behandle enkelte kundegrupper systematisk dårligere enn andre. Spilleren beveger seg som leder gjennom fire etasjer fram til et beslutningsmøte kl. 15.30, og møter et skjult psykologisk-trygghet-system: hvordan man responderer på kritikk i det aller første møtet, endrer reelt hvor mye kollegene senere tør å dele.
Virtual AI Corp er bygget av folk med bakgrunn fra organisasjonspsykologi, ledelsesforskning og undervisning ved Handelshøyskolen NMBU.
Psykolog, PhD fra Handelshøyskolen BI. Førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen NMBU.
Doktorgrad fra Handelshøyskolen BI. Førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen NMBU. Forsker på karriereutvikling og -suksess, livsløpsutvikling og mangfold.
Doktorgrad fra Oxford University. Professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen NMBU. Forsker særlig på organisasjonsdesign.
Mathias SmogeliStudierådgiver og underviser ved Handelshøyskolen NMBU. Mastergrad fra Handelshøyskolen NMBU. Underviser i finansregnskap med bærekraftrapportering.
Ikke en visjonstekst — dette er reglene som faktisk styrte hver designbeslutning i Akkrediteringsvalget.
Kritisk informasjon har alltid et deterministisk fallback-svar. En simulering skal kunne spilles og vurderes selv uten en eneste KI-modell i sløyfen.
Hver rolle vet noe andre ikke vet, og er skråsikker på noe som er feil. Det er ikke støy — det er hele poenget med å øve på virkelige beslutninger.
Ingen simulering ender med et riktig svar fra systemet. Den ender med at spilleren må levere en anbefaling — og stå i hullene i sitt eget kunnskapsgrunnlag.